Dagens hester lever gjerne til de er 20-25 år. At de lever lengre i dag enn de gjorde for 30 år siden, skyldes at de nå brukes mer som selskaps- og konkurransedyr enn som arbeidsdyr. Det er også gjort store fremskritt innen veterinær hestemedisin i denne perioden. Etter som hesten blir eldre skjer det forskjellige fysiologiske forandringer med den. Dette gjør at en gammel hest krever tilpasset stell.
Når hesten blir 20 år kan den trygt anses som ”gammel”. Mange hester er allikevel fortsatt i fysisk god form i denne alderen. Derfor er det nok viktigere å vurdere hestens fysiske tilstand enn å stole på alderen i år. Noen hester blir over 20 år uten å vise tegn til å være plaget av alderdom, mens andre allerede i 15-16 års alderen viser aldringstegn som setter dem fysisk tilbake i forhold til jevnaldrende.
Aldringen involverer noen av følgende problemer:
Mindre effektiv fordøyelse
Mindre styrke i skjelett og ledd
Smerter som skyldes forkalkninger i leddene
Mindre pålitelig immunsystem, eldre hester er mer utsatte for å bli syke og kommer saktere til hektene igjen etter sykdommer og skader.
Gjentatte parasittinfeksjoner og kronisk belastning fra lav, men langvarig ormebelastning i kroppen
Infeksjoner i luftveiene, øyne og munnhule
Vanskeligere for å takle miljøforandringer
Hormonelle endringer påvirker kroppsholdning, pels, appetitt, energinivå osv.
Når hesten når alderdommen vil det skje flere fysiologiske forandringer. Når disse forandringene inntreffer må man forandre måten man steller hesten på. Da kan man opprettholde god kondisjon og generell helse hos den gamle hesten.
Tannstell og ernæring er de første stedene endringene bør skje. Når du merker at hesten din blir i dårligere form og du tror årsaken kan være høy alder, bør du ringe veterinær og be ham sjekke hestens tenner. I tillegg bør det taes en blodprøve for å få sjekket nyrer og lever.
Tegn på alderdom er følgende:
Haltheter som skyldes et langt livs slitasje av leddene
Dårligere tenner og tap av tenner
Grå hår rundt mule, øyne, panne og ører
Dårligere appetitt
Dårligere kondisjon
Mindre livslyst
Vekttap
Mindre tydelige forandringer som angår den generelle helsen inkluderer:
Nedsatt motilitet (aktivitet) i tarmen
Fordøyelsesbesvær, som f.eks. kroniske kolikker
Nyresvikt
Leverskader
Epifyse/skjoldbruskkjertelubalanse
Høyt blodsukker
Luftveisproblemer
Hvis man ikke griper fatt i et tannproblem vil hesten uansett hvor god diett den står på, sakte bli i stadig dårligere form. Dette skyldes at den ikke vil klare å tygge og spise godt nok. Tannproblemer er lette å løse, enten ved vanlig tannrasping eller ved å fjerne dårlige tenner. En hest kan fortsatt jobbe og spise selv om den ikke har noen tenner igjen i det hele tatt!! Velg høy som fortsatt er ganske mykt, oppdelt høy eller alfalfa kuber. Alle disse er lette for en gammel (tannløs) hest å tygge og fordøye.
Hvis hesten har et leverproblem bør dietten inneholde lite fett, oljer og proteiner. Høy bør være det som gis til å dekke behovet for vedlikeholdsenergi, vektøkning eller jobbing. Det er viktig å opprettholde tilgangen på essensielle aminosyrer for å møte hestens krav. Mineral- og vitamintilskudd bør også gis for å kompensere for lav kraftfôrmengde. Hester med leverproblemer trenger ekstra tilskudd av B- og C- vitaminer.
Hvis hesten din har et nyreproblem bør man unngå å fôre med høye mengder av kalsium og fosfor. Man kan da fôre med en lavproteindiett. Unngå alfalfa og hvetekli (som inneholder mye fosfor).
Når hesten din har fått en helsesjekk og tenner-, lever- og nyreproblemer er utelukket, kan du begynne å tenke på hvordan du kan forandre dietten til hesten din for å kompensere for aldringen den gjennomgår. Enhver endring i dietten skal foregå gradvis, da raske forandringer vil resultere i fordøyelsesproblemer. Ideelt sett bør dietten endres før det skjer en forverring av helsen. Hvis man venter med å endre dietten til hesten er dårlig, vil diettforandringen i seg selv føre til nye problemer som i sin tur blir vanskelige å hanskes med.
Med alderen blir magen og tarmene mindre effektive. Dette fører til vanskeligheter med å bearbeide og fordøye næringen fra fôret, nedsatt opptak av næring og generelt dårligere fordøyelse . Når du legger opp en diett for hesten din er det viktig at fôret er:
Lettfordøyelig
Lett å tygge og svelge –korn er bra for vedlikehold av holdet, men pelleterte eller knuste typer er anbefalt fordi hele korn er vanskeligere å tygge og fordøye
Rent og støvfritt
Inneholder essensielle aminosyrer, kalsium og fosfor, i et 1:1 forhold
Inneholder essensielle vitaminer, ikke minst B- vitaminer, i store mengder, og C-vitaminer, som er viktig for immunsystemet.
Fosforabsorpsjonen synker med alderen. Fosfor er viktig for beinstyrke og fleksibilitet, dietten bør derfor inneholde 0,3-4 % av dette. Fosfor kan man finne i diverse kommersielle seniorfôr som er lagd for å imøtekomme behovene til eldre hester.
Kokte kornmåltider er tilgjengelige i små kaker og er lettere å tygge. Dette innebærer redusert risiko for at kraftfôret skal sette seg fast i spiserøret.
Stor fordøyelighet av næringsstoffene:
Fordøyeligheten kan maksimeres ved å gi ekstrahert mikroniserte fôr.
Eldre hester fordøyer fibre dårlig. Særlig sent høstet høy består av mye tungt fordøyelige fibre. Man bør skaffe til veie et alternativ som består av mykere, gjerne ferskere, mikset grovfôr.
Hesten er heller ikke i stand til å absorbere proteiner i noen stor grad. Proteiner er viktig for reparasjon av benvev og bløtvev. Dietten bør inneholde minst 12-16 % protein. Tilskudd for eksempel i form av soyabønnemel, kreves spesielt hvis høyet er av dårlig kvalitet.
En typisk diett inneholder dermed:
Godt kvalitetshøy/gress/alfalfa miks
Pelletert/ekstrahert fôr beregnet på eldre hester; senior- blandinger
Vann
Salt
Eldre hester blir i dårligere form i kaldt vær. De bruker da mye energi på å holde varmen, og trenger mer energi i dietten.
Fôr med tilsatt fett er bra for en gammel hest, (men ikke for de med leverproblemer). Vegetabilske oljer er en god måte å heve kaloriinnholdet i fôret på.
Kaldt vær fører til redusert vanninntak hos den gamle hesten. Dersom man skaffer til veie lunkent vann vil hesten trolig drikke mer enn hvis vannet er iskaldt. Fôr for eksempel med vannet høy eller kraftfôrblandinger for å øke væskeinntaket. Ved å tilføre salt i dietten kan man også øke vanninntaket, men dette må ikke gjøres hvis hesten har begrenset vanntilgang.