Tenk deg godt om før du skaffer deg et dyr!!
Det er ditt ansvar som blivende dyreeier å skaffe deg mye kunnskap om det dyret du har tenkt å få deg.
Har du tid til å ha et dyr?
Har du plass til å ha et dyr?
Har du råd til å ha et dyr?
Man skal ta seg av dyret hele dets liv. Katter kan bli over 15 år gamle. Det er altså et langvarig ansvar og engasjement du tar på deg! Og du må ta deg av katten hele livet dens, uansett om du har fått den gratis eller betalt masse penger for den.
I dyrebutikkene har de små faktablader og informasjonsbøker om katter. Man bør også kjøpe seg en bok om katter for å finne ut hva som egentlig kreves av en katteeier. Man kan også lete etter informasjon på nettet.
Barn skal aldri være alene om å ha ansvaret for katten, eller være alene og leke med den.
Vet du om noen i familien er allergiske mot dyr? Er man allergisk mot en type pelsdyr blir man det fort mot andre typer også.
Dyrevernsloven regulerer stell og vern av husdyr og dyr i fangenskap. I forskriftene som er hjemlet i dyrevernsloven finnes detaljerte regler for dyrehold. §2: Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturlig trong hjå dyret så det ikkje kjem i fare for å lida i utrengsmål.
Skaff deg aldri en sommerkatt for så å la den bli latt igjen alene. En tamkatt klarer seg ikke alene i villmarken!
En katt bør aldri være alene en hel arbeidsdag. En katt som er mye alene hjemme vil trives bedre med en annen katt i huset.
La aldri en katt være igjen i en bil i solen en varm sommerdag. Da vil den bli syk av heteslag!
Ha katten i bur under bilturer. Det er ikke trafikksikkert å ha en løs katt vandrende rundt førersetet, og spesielt ikke en katt som får panikk av en eller annen grunn…
La ikke katten forurense sandkasser eller andre plasser der barn leker. Gravide skal holde seg godt unna katteavføring for ikke å bli smittet med parasitten Toxoplasma gondii som forårsaker abort eller fosterskader.
Katten er reservert av natur. Den blir mer tillitsfull jo mer tid du bruker på den.
Når du kjøper en kattunge kan du gjerne la den bli 10-12 uker før du tar den hjem til deg. (Det er ofte vanlig å få kattungene når de er 6-8 uker gamle.) Da har den blitt mer moden, den har lært seg å spise fast føde og det blir lettere for den å takle miljøforandringen. Kattunger behøver minst 4 måltider om dagen. Den skal ha en egen fôringsplass og få mat på bestemte tider på dagen. Etter som den vokser til øker man matporsjonene og sprer det over færre mål per dag. En voksen katt klarer seg med to mål mat per dag. En katt (og alle andre dyr) skal alltid ha tilgang til frisk vann. Dette gjelder selv om den ikke ser ut til å drikke så veldig ofte.
Det er lett å få en katt stuerein. Du må ha et par plastkasser med høye kanter, ca 15 cm for en voksen katt og noe lavere for en kattunge. I kassene legger du cellestoff (en spesiell type papir), vanlig tørkepapir, kattesand eller biostrø. Plasser kassene på et par strategiske steder i huset. Sørg for at katten vet at disse kassene finnes i huset og at den skjønner at det er der den skal utrette sine behov. Kassene må holdes reine og tørre. Det er også viktig å ikke straffe katten når den mislykkes, men ta opp etterlatenskapene og legg det i kassen der det skal være.
En innekatt liker ofte å ha sitt liggested litt over gulvet på en varm plass. Forstyrr ikke katten når den hviler. Det kan den lett bli nervøs og usikker av. Kattunger leker intensivt i korte perioder for så å sove og hvile i lange perioder gjennom døgnet.
En katt er svært leken hele livet, og det er lurt å skaffe den lekesaker fra begynnelsen av. Unngå plastbiter og garnnøster, da dette er ting den kan tygge i seg og senere sette fast i mage og tarm.
Katten har behov for å rive og klore for å holde musklene i trening og klørne skarpe. Gi den en kløstokk kledd med for eksempel strie eller filt. Man kan også få kjøpt slike i dyrebutikker. Hvis klørne blir for lange må de faktisk klippes.
Be veterinæren vise deg hvordan du skal stelle kattens ører og øyne og hvordan du skal forebygge tannstein.
Børste katten din hver dag så unngår du at den slikker i seg store mengder med hår. Store mengder med hår gjør at katten kaster opp i tide og utide. Håret samler seg i magesekken og kan også bli til harde baller som kan volde den mye ubehag.
En katt kan være alene hjemme store deler av dagen. I en slik situasjon blir den imidlertid mer avhengig av faste mattider og rutiner for ikke å bli utrygg og rastløs. En katt kan imidlertid ikke være fullstendig uten tilsyn noe særlig lengre enn en vanlig arbeidsdag. En katt som er mye alene vil også trives bedre med en annen katt i huset.
Om du bor på tett trafikkerte steder kan ikke katten slippes ut uten tilsyn. En katt som fra begynnelsen av er vant med å være innekatt trives med det, og kan leve et harmonisk liv uten de store utfluktene i nabolaget.
Katter har en voldsom evne til å reprodusere seg og kan ikke tillates å forplante seg fritt! Katten blir kjønnsmoden i 5-10 måneders alder. Å holde en ukastrert hannkatt inne vil medføre mye skvetting og lukt i huset. Man bør derfor kastrere en hannkatt ved 9-12 måneders alder. Inngrepet utføres av veterinær med katten i totalanestesi og medfører ingen negative effekter på kattens velvære som selskapsdyr.
En hunnkatt kastreres (også kalt steriliseres) ved at eggstokkene fjernes. Dette er et bukinngrep og dermed et betydelig større inngrep enn det er å kastrere en hannkatt. Likevel kan kastrering være å foretrekke siden vi vet at ondartede kreftsvulster i juret er relativt vanlige bivirkninger ved bruk av p-piller. Å kastrere en hunnkatt koster ca 900 kroner.
Det er veldig dårlig moral å sette ut uønskede kattunger uten å forvisse seg om at noen kan ta hand om dem. Katter som slippes ut og må klare seg alene bidrar til en forvillet stamme av tamkatter.
Når katten blir syk, oppfører den seg ikke som normalt. Den slutter å spise, den virker sløv og apatisk og den har kanskje feber. Du kan ta temperaturen på katten ved å stikke et termometer inn i endetarmen på den. Normaltemperatur er ca 38,5 °C. Dersom den har over 39 °C bør du kontakte dyrlegen. Når du ringer må du kunne svare på spørsmål om kattens appetitt, tørst, sykdomssymptomer, temperatur og vaksinasjoner.
Øreskabb og innvollsparasitter er vanlige sykdommer hos katt. Spesielt er utekatter som fanger mus utsatt for invasjoner med orm i tarmen (alle utekatter fanger mus!). Disse bør derfor få ormekur to ganger i året. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Behandling av øreskabb gjøres av veterinær. Hvis katten har mye mørk voks i ørene har den sannsynligvis øreskabb.
Katter kan bli uhelbredelig syke, for eksempel hvis de får virussykdommer som kattepest, FIP, FELV og FIV (kattens HIV-virus) eller de kan lide av uhelbredelige sykdommer eller ha kreftsvulster inne i seg. De kan også skade seg så ille at de ikke klare å leve med skaden. I slike tilfeller er det sjelden andre muligheter enn å avlive den av dyrevernsmessige hensyn for å hindre at den skal lide unødig. Når man skal avgjøre om et dyr må avlives bør denne beslutningen taes i samråd med veterinær. Hvis dyret lider er det uansett den eneste rette avgjørelsen både for oss selv og dyret.
Kattepest er altså en livstruende sykdom for katten. Det er mye smitte i miljøet siden det finnes mange uvaksinerte katter. Dersom en uvaksinert katt først får kattepest, vil den trolig ikke overleve. Vaksinering gir imidlertid god beskyttelse mot kattepest. Katten bør vaksineres senest ved 12 ukers alder, og siden hvert år. Hvis du ønsker å sette katten på et kattepensjonat i ferien kreves det som regel vaksinasjon som ikke er eldre enn et år.
Du bør registrere katten din ved å tatovere den i øret med et nummer eller ved å sette en mikrochip under huden på den. Begge deler gjøres hos veterinær. Når katten er id-merket blir den registrert i et sentralt register. Dersom den kommer bort og blir funnet vil man kunne finne eieren igjen og på denne måten unngå at katten blir avlivet.
Dyrevernsloven tillater ikke at fritt gående hunder og katter umiddelbart avlives. Først må man forvisse seg om at katten ikke har noen eier, noe som ikke alltid er så lett å finne ut av om den ikke er id-merket.
Det er risikabelt å slippe ut katten uten tilsyn. Det er en fordel å lære katten å gå tur i sele og bånd.
En katt som går ute store deler av dagen tar gjerne flere hus inn i sitt revir. Dermed vil den søke inn i atskillige trappeoppganger og lavt liggende balkonger. Den vil også forurense sandkasser og fange fugler og annet småvilt. Det er ikke sikkert at alle naboene er like begeistret for dette.
Ukastrerte katter gir raskt opphav til nye generasjoner. Da kan det lett oppstå store grupper av mer eller mindre ville katter som igjen parer seg videre med hverandre, uavhengig av slektskap. Til slutt kan det være nødvendig med store skuddpremier for å rydde opp i kaoset. Derfor skal man ikke undervurdere nødvendigheten av å kastrere kattene!! Det er du som katteeier som er ansvarlig for katten og de skader og irritasjoner den eventualt forårsaker.
Det er mulig å ta med seg katter og hunder på kortere eller lengre reiser i EU. Regler for dette finnes på nettsidene til Statens Dyrehelsetilsyn eller hos din veterinær. Det er viktig å huske på at det gjerne er litt forskjellige regler for hvert enkelt land og det er det landet du skal inn i som avgjør hvilke regler du må forholde deg til, enten du er på vei på eller hjem fra ferie.
Mange europeiske land har rabies. På hjemreise inn i Norge fra disse landene kreves 4 måneders karantene om ikke dyret er vaksinert og garantert motstandsdyktig ved undersøkelse av en blodprøve. Vaksinering og undersøkelse tar til sammen et halvt år så man må planlegge godt første gangen. Senere er det nok med en rabiesvaksine i året.
Omplassering
Når du skal skaffe deg katt bør du vurdere alternativet å overta en
omplasseringskatt fra Foreningen for Omplassering av Dyr (FOD). Da får du en
veterinærundersøkt, vaksinert, kastrert og id-merket katt som trenger et
hjem! Ta kontakt med din veterinær for mer informasjon.