Tenk deg godt om før du skaffer deg et dyr!!
Det er ditt ansvar som blivende dyreeier å skaffe deg mye kunnskap om det dyret du har tenkt å få deg.
Har du tid til å ha et dyr?
Har du plass til å ha et dyr?
Har du råd til å ha et dyr?
Man skal ta seg av dyret hele dets liv. Rotter kan bli 3-4 år gamle, hamstere likeså, mens mus sjelden blir mer enn et år eller to. Det er altså et langvarig ansvar og engasjement du tar på deg! Og du må ta deg av rotta eller musa hele livet dens, uansett om du har fått den gratis eller betalt masse penger for den.
I dyrebutikkene har de små faktablader og informasjonsbøker om de forskjellige dyreartene. Det finnes også små bøker i dyrebutikkene om de vanligste selskapsdyrene våre. En slik må man kjøpe. Og så kan man låne bøker på biblioteket. Her får man god veiledning i hvordan man skal få dyret til å trives. Prat også med de som jobber med disse dyrene i dyrebutikkene, eller let etter informasjon på nettet.
Barn skal aldri være alene om å ha ansvaret for dyrene, eller være alene og leke med dem.
Vet du om noen i familien er allergiske mot dyr? Er man allergisk mot en type pelsdyr blir man det fort mot andre typer også.
Dyrevernsloven regulerer stell og vern av husdyr og dyr i fangenskap. I forskriftene som er hjemlet i dyrevernsloven finnes detaljerte regler for dyrehold. §2: Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturlig trong hjå dyret så det ikkje kjem i fare for å lida i utrengsmål.
Rotter, hamstere og mus skal ha fri tilgang på vann og høy. Vannet serveres i spesielle vannflasker som kan henges på gitteret på buret. Slik unngår man at maten og vannet søles til. Det skal alltid finnes salt- eller mineralstein inne i buret. Det er viktig å ha god hygiene i buret slik at dyrene ikke blir sjuke. I tillegg skal de ha forblandinger som er laget for de enkelte artene og kan kjøpes i dyrebutikker. Alle dyrene trenger kvister som de kan gnage på og trimme tennene på. Husk også å sjekke tennene med jevne mellomrom, slik at du vet at de slites og vokser riktig. Sjekk også klørne, men vanligvis behøver man ikke klippe klørne hos disse dyrene. Hvis man skal håndtere gnageren sin, og synes det er vanskelig, kan man tulle den inn i et håndkle og bare trekke ut for eksempel et og et ben og klippe klørne på det. Som gnagere vil de oppfatte et trangt og mørkt hjemmested som mye tryggere enn et åpent fang…
Bur til hamster, rotter og mus:
Buret skal være så stort som mulig med god plass til soveplass og interessant innredning. Hamstere skal ha mosjonshjul. Dverghamstere skal ikke bo alene.
Hamstere bør være minst 4 uker når de selges. Den store (vanlige) hamsteren er en einstøing og har best av å bo ensom, mens de små dverghamsterne er veldig sosiale og trives mye bedre to og to. Hamstere har kinnposer som den i naturen bruker til å lagre mat eller byggemateriell til redet sitt i. Gi derfor aldri en hamster bomull som materiale, for det stapper den inn i kinnene! Den kan kveles av dette. Hamstere skal ikke ha høy, for dette foret blir for skarpt for munnen dens. Det er heller ikke bra med vått eller fuktig for, fordi dette klabber seg fast i kinnene.
Tamrottene stammer fra den vanlige brunrotten. Gjennom å avle på rolige og sosiale individer, har man fått frem et veldig sosialt og hyggelig kjæledyr. Rotter og mus skal holdes i par eller i grupper. Men da er det viktig at de er av samme kjønn…
Ørkenrotter skal ha et gangsystem i buret sitt eller et bunnmateriale de kan grave seg ned i. De skal også ha finkornet sandbad å stelle pelsen sin i.
Deguser skal også ha sandbad. Ikke løft en degus etter halen, for da ramler den av. Deguser må ha hyller hvor de kan sitte og speide utover.
Rotter, hamstere og mus er stoiske dyr og jamrer seg ikke ved smerte. Man merker at de har det vondt ved at de forandrer oppførselen sin litt, og de ser litt mer tufse ut, krøker litt på ryggen og er mindre aktive. Smågangere kan bli sjuke av flere grunner, som for eksempel; uvøren behandling, at buret står i trekken, at det er fuktig i buret, at de får feil mat og dermed utvikler mangel på viktige næringsstoffer, at vannet blir møkkete hvis det byttes for sjelden, at de kjeder seg eller er ensomme eller at buret er for trangt uten innredning.
Før du tar kontakt med veterinær må du legge merke til symptomene hos det syke dyret:
Har det spist, hvor mye og hva?
Har det diaré (ta evt. med en liten lort til dyrlegen)
Er det forstoppet?
Med et så lite dyr er det ikke mye tid å gå på fra det er helt friskt til at det er veldig sykt og må avlives. De kan lide av uhelbredelige sykdommer eller ha kreftsvulster inne i seg. De kan også skade seg så ille at de ikke klare å leve med skaden. Når man skal avgjøre om et dyr må avlives skal denne beslutningen taes i samråd med veterinær. Hvis dyret lider er det uansett den eneste rette avgjørelsen både for oss selv og dyret.