Å eie en hest er et stort ansvar som krever mye interesse, tid og penger. Før du kjøper deg en hest eller en ponni må du være sikker på at du er i stand til å skaffe alt som en hest vil trenge. Å kjøpe hest tar i seg selv mye tid og er en langvarig prosess. Det er nødvendig å gjøre litt forarbeide og å besøke og prøve flere forskjellige hester før du tar en endelig avgjørelse.
Å eie en hest er ikke så enkelt som man kan tro. Følgende må taes i betraktning:
Hvorfor ønsker du deg hest?
Uansett om du ønsker deg en venn, har lyst til å konkurrere eller vil ri for opplevelsen og treningen alene, vil hesten være ditt ansvar for resten av dens liv.
Hvor mye tid krever det?
Dette avhenger av din individuelle situasjon. Hvis du har hesten på fôr kan du bruke så mye tid du vil på den. Hvis du har hesten på en stall hjemme hos deg er den ditt ansvar 365 dager i året!
Ofte kan man stalle hest opp hos andre, og betale dem for fòr, strø og leie. Man må oftest fôre og ta hesten ut og inn fra beitet selv, men har muligheten til å spørre stallmesteren om hjelp til dette ved sykdom, reiser og lignende. En slik stalleie kan imidlertid komme opp mot hva man selv betaler i husleie!
Hva koster det?
Å kjøpe hest er i seg selv en engangsutgift på mellom 20 og 100 000 (minst) så kommer innkjøp av saltøy og annet utstyr, som sal, hodelag, tepper, børster osv. Prisen på dette kan variere fra 6-8 tusen til godt over 20 000
Så begynner den virkelige utgiften ved å ha hest: De faste utgiftene:
Stalleie: Dette kan være opp til 4000 i måneden avhengig av hva som inngår i prisen. Helfôr inkluderer vanligvis oppstalling, beite, høy, kraftfôr, vitamintilskudd, måking av boks, strø og tilsyn.
Strø: Dette er altså vanligvis inkludert ved helfôr. Strø (flis) i seg selv kan koste bortimot 200 kr pr m3.
Fôr: Høy eller silo, kraftfôr og vitamin-/ mineraltilskudd kan kjøpes på felleskjøpet og koster fra 200 kr for 20 kg kraftfôr og 3-5 kr pr kg høy.
Helse: Dette inkluderer vaksinasjoner, ormekurer, skoning og tannstell, og kommer fort opp i tusen kroner i måneden.
Har jeg nok erfaring?
Dette trenger du å vite på forhånd:
Hvordan håndtere en hest på egen hånd.
Hvordan fôre en hest.
Hvordan møkke en boks.
Hvordan sale på og sette på hodelaget riktig.
Hvordan du pusser en hest.
Grunnleggende ferdigheter innen ridning.
Hvordan du avgjør om hesten er frisk eller syk.
Når du må ringe dyrlegen.
Hvordan holde hovene friske og sunne. Annet som du trenger å vite lærer du etter hvert.
Før du kjøper en hest må du vurdere følgende:
Hvor mye penger kan jeg bruke?
Dette setter grenser for hva slags hest du kan kjøpe.
Du må forvente å bruke minst 20 000 kr på en generelt grei ”all round”- hest, og 100 000 kroner eller mer på en konkurransehest.
Hva slags type hest bør jeg kjøpe?
Dette avhenger av hva slags erfaring og målsetting du har. Alle hester er forskjellige og det er mange forskjellige typer hest. Vær ærlig med deg selv og hestehandleren når det gjelder egen erfaring og kunnskap, hvordan forholdene er der du skal ha hesten og hva du skal bruke den til. Da vil det være lettere både for deg og hestehandleren å finne en som passer deg.
Nybegynnere: Trenger en snill, erfaren hest han/hun kan lære på.
Moderat erfaren rytter: Trenger en erfaren men noe hetere hest som han/hun kan utvikle seg på.
Erfaren rytter: Trenger en passende konkurranse hest med passende erfaring og utviklingspotensial.
Hvor stor hest bør jeg få meg?
Små, lette voksne trenger en edel, smal type (fine boned horse, se bilde), med mankehøyde opp til 156 cm. For høye, store voksne og store menn kan en grovere type (hunter type, se bilde) med mankehøyde opp mot 170 cm være mer passende.
Hvor gammel bør hesten være?
Hvis du er en nybegynner og kjøper din første hest er det best med en eldre, erfaren hest, for eksempel en hest som er ti år eller eldre. Hvis rytteren er erfaren kan hesten godt være yngre med et større potensial for videre utvikling hos sin nye eier.
Hvilket kjønn bør jeg velge?
Vallaker, kastrerte hingster, er vanligvis de stødigste og passer best til en nybegynner. Vallaker har et godt og jevn temperament.
Hopper kan også være godslige, men noen er mer hoppete enn andre og spesielt under brunsten (hver tredje uke på sommeren) kan de være mer upålitelige.
Hingster er for de veldig erfarne rytterne, de kan være farlige å ri for en uerfaren pga sitt hete temperament og sin voldsomme lek.
For en erfaren hesteentusiast er det mulig å satse på å avle sin egen hest. I så fall må du vurdere å kjøpe en god kvalitetsmerr og sende henne til bedekning på et godt stutteri.
Er det ønskelig for meg å registrere hesten min noe sted?
Hvis du ønsker å delta på utstillinger må du kjøpe en registrert hest. Noen raser og åpne klasser krever dette.
Når du kjøper en registrert hest må du forsikre deg om at alt stemmer ved å se registreringspapirene. Ikke kjøp en hest hvis ikke papirene kommer sammen med den – å forsikre deg om at forrige eier har ført hesten over på deg.
Nå kan du begynne å lete etter din perfekte partner! Spre ryktet, siden jungeltelegrafen er til å stole på dukker det sikkert opp noe. Sjekk annonser i hesteblader og på websteder, og ta kontakt med flere forskjellige hesteforhandlere.
Dra og se på mange forskjellige hester, slik at du får en følelse av hva som passer best for deg. Du må sjekke følgende før du endelig bestemmer deg for en hest:
Se hesten på stallen:
Vær sikker på at den er avslappet på boksen, at den er vennlig og at den ikke gjør følgende:
Legger på ørene.
Snur rumpa mot deg når du går inn i boksen.
Prøver å hive seg ut av stalldøra på vei ut.
Suger luft eller viser tegn på andre uvaner.
Den bør være lett å få tak i og sette grime på.
Legg merke til hva slags strø den står på:
Spør om hesten reagerer på halm eller flis.
Hvis det brukes halm, spiser hesten av strøet? En hest som spiser seg mett på halm kan lett få i seg for lite næring.
Noter deg hestens generelle helse:
Har den:
Noen lett synlige skader?
Rennende nese?
Klare øyne – de skal være store og åpne.
Gode tenner? Sjekk om den er over- eller underbitt da dette kan forårsake spiseproblemer.
Sjekk hestens hover og ben:
Vær sikker på at:
Den ikke hviler et ben mer enn de andre tre.
Den er frisk og ikke stiv.
Har gode, sterke hover som er rett og symmetrisk formet.
Ikke har noen hevelser eller nyligdannede arr.
Eksaminer kroppen:
Sjekk når du ser på hesten:
Om ryggen er rett – er den for lang eller for kort?
Om den er symmetrisk i muskulaturen på begge sidene av rumpa?
Se på hesten under trening (når noen andre rir den):
Sjekk følgende:
Hvordan den reagerer på å bli salet på – Prøver den å bite eller virker den aggressiv?
Om den puster mye og tungt.
Hvor lett den beveger seg og hvor jevne bevegelsene er.
Hvordan den bærer hodet.
Kjemper den mot bittet eller er den motvillig i fremdriften?
Ri hesten selv:
Legg merke til hvordan den reagerer:
Når du stiger opp.
På sjenklene - går hesten lett frem og er den sensitiv til hjelperne dine?
På bittet – kjemper den mot bittet og er den veldig sterk i munnen?
Hvis du nå fortsatt er interessert i denne hesten, så ri den et par ganger til. Prøv å være objektiv når du vurderer den. Ingen hest er perfekt og noen småfeil må du nok godta. Vurder også hesten i forhold til salgssummen. Så lenge hesten er frisk og hyggelig, vil tålmodighet og øvelse løse ethvert lite rideteknisk problem. En vellykket kombinasjon av hest og rytter er viktigere enn en perfekt hest i seg selv.
Når du har bestemt deg og har lyst til å kjøpe hesten, er det lurt å finne en dyrlege som du stoler på og få han/henne til å undersøke den før salget gjøres endelig. Hvis du skal forsikre hesten vil forsikringsselskapet kreve at du hadde den veterinærundersøkt. En slik undersøkelse koster fort 1000 – 1500 kroner, men det kan forhindre deg i å bruke store summer på en hest som du senere vil angre på at du kjøpte hvis den har helseproblemer. Du vil bli sikker på at du kjøpte en hest som i kjøpssituasjonen var helt frisk. Det er også lettere å selge videre en hest som i utgangspunktet var frisk.
Veterinæren undersøker hesten på fem måter:
Vurderer generelt inntrykk og generell allmenntilstand i hvile.
Undersøker ben og hover i hvile.
Vurderer hesten i bevegelse uten å manipulere den.
Vurderer hesten i bevegelse etter manipulasjon, dvs etter bøyeprøve.
Vurderer hestens generelle allmenntilstand og ben og hover etter anstrengelse.
Dette er en undersøkelse som følger retningslinjer utarbeidet av hestepraktiserende veterinærers forening og Norges Veterinærhøgskole. Denne undersøkelsen skal kunne vise forskjellige aspekter av hesten og gjøre det mulig å finne skjulte helseproblemer, inkludert problemer i luftveiene og skjelettet. Denne undersøkelsen vil vise hva hesten står for helsemessig og hva slags ridning den egner seg for. Det vil bli stilt spørsmål til selgeren om vaksinasjonsstatus, generell adferd, hvordan den er under skoning, ved barbering og under transport.
Man kan også ta blodprøver, røntgenbilder og endoskopere hesten om man føler det er nødvendig. Dette er dyre undersøkelser som egentlig bare er et tillegg for å utforske grundigere de tegn på sykdom som veterinæren finner når han/hun undersøker hesten ute på stallen. Disse undersøkelsene er dermed ikke nødvendige å foreta med mindre veterinæren finner noe galt.
Du må så diskutere undersøkelsen med veterinæren. Ingen hest eller ponni er perfekt, og du må lytte godt til det som blir sagt. Du må få vite alle betenkeligheter veterinæren har i forhold til denne hesten etter at han/hun har undersøkt den, og så må du etterpå gjøre opp din egen vurdering av hvor viktige eventuelle funn er. Husk at denne undersøkelsen er gjort på et spesielt tidspunkt i livet til hesten, på en spesiell dag, og funn her behøver ikke bety det samme som livslange problemer. En lytefri hest ved undersøkelse er heller ingen garanti for en frisk hest resten av dens liv.