
Hundens
helseråd
For
å kunne vite om hunden din er syk eller plaget på noen måte må du kjenne til
hvordan hunden er når den har normal helse. En må lære seg hvordan hunden
oppfører seg normalt. Registrer hundens normale appetitt, tørst, urin,
avføring samt aktivitetsnivå. Noen ganger i uken bør en undersøke hundens
munnhule og tenner, øyne, ører, hud (se etter rødhet, sår, hevelser og
kuler), analområde samt kjønnsåpning. En bør også undersøke beinene og
klippe klørne om nødvendig
Gjøres dette til en vane så oppdager du forandringer og eventuelle
sykdomstilstander på et tidlig tidspunkt. Dette reduserer faren for at
hunden skal lide og gir hunden en bedre forutsetning for et friskt liv.
Verdt å vite:
-
Kroppstemperatur
hundens normaltemperatur er 38,0-39,0 grader, målt med ”vanlig”
febertermometer i endetarmen.
-
Puls
normalt ca 60-140 slag/minutt. Pulsen kjennes best på innsiden av låret.
-
Pustingen
normalt ca 10-30 pustedrag/minutt.
-
Tenner
28 melketenner som byttes ut mot 42 permanente tenner mellom 10 og 26
uker. Begynn å undersøke tennene til hunden tidlig slik at den lærer å
akseptere denne handteringen. Hunden har svært godt av å få tennene
børstet en gang om dagen. Hundetannkrem finnes å få kjøpt, men
barnetannkrem med lavt fluorinnhold kan like gjerne brukes. Bruk en myk
tannbørste. Tannpuss en gang i uken har nesten ingen effekt overhodet.
-
Løpetiden
Tiden
for første løpetid varierer fra rase til rase. I gjennomsnitt løper tispen
første gangen rundt 7-9 måneders alder, og siden rundt 2 ganger/ år,
oftest livet ut. Den normale løpetidslengden er rundt 3 uker.
-
Drektighetsperioden
normalt
63 døgn men kan variere mellom 58 og 68 døgn.
-
Innbilt svangerskap
Tispa
oppfører seg som om hun skulle vente valper, er rastløs, urolig, samt
lager ”reir”. Dette er en vanlig oppførsel ved innbilt drektighet som
tiltar og kulminerer rundt 2 måneder etter løpetiden, da tidspunktet for
en eventuell valpning skulle ha vært. Juret kan vokse til og en viss
melkeproduksjon kan forekomme. Kraftige/plagsomme innbilte drektigheter
går an å avbryte med et legemiddel. Kontakt veterinæren for nærmere
opplysninger om dette.
-
Livmorinfeksjon
Etter
løpetiden øker risikoen for livmorinfeksjon. Tispa får i så tilfelle
nedsatt allmenntilstand, ofte sterkt økt tørste samt varige, blodige
flytninger fra vagina. Mistenker du dette bør tispa snarest undersøkes av
veterinær.
Grunnvaksinering av valper bør foretas ved 2 og 3 måneders alder. Dette
gjelder dersom man vaksinerer med Nobivac DhPPi levende vaksine begge
gangene. I områder med lavt smittepress kan det være tilstrekkelig å
vaksinere kun ved 3 måneders alder. Dersom man ved 8 ukers alder har gitt Canlan P eller Canlan PP
inaktivert vaksine, anbefales revaksinering ved 12 og 16 ukers alder. Narvik
dyreklinikk bruker i hovedsak Nobivac DhPPi som gir beskyttelse mot Parvo (hundepest), HCC (smittsom leverbetennelse),
valpesyke samt det vanligst forekommende viruset i kennelhostekomplekset.
Revaksinasjon bør gis hvert år etter dette. Første året med Nobivac DhPPi,
andre året med Nobivac Pi, så DhPPi, Pi osv...
Det finnes også vaksiner mot rabies og Leptospirose som må gis før
utenlandsreiser. Disse må gis i god tid da en må ta blodprøver som må
analyseres for å forsikre om at vaksinasjonseffekten er oppnådd.
Hofteledds- og
albueleddsrøntgen (HD og AD)
Det er vanlig at hundenes hofter røntgenfotograferes. Dette skjer hos de
fleste raser etter hunden har fylt 12 mnd. Og hos noen ”storvokste” raser
når de først er 18 mnd.
Hundenes albuer røntgenfotograferes gjerne samtidig med HD-røntgen. Det er
et krav hos noen hunderaser, mens andre raser røntgenfotograferes etter
ønske fra eier.
Hunden bør identitetsmerkes. Dette er påkrevd ved HD- og AD-
røntgenfotografering. Det beste er å merke hunden med en mikrochip. Dette
skjer ved at en liten mikrochip plasseres under huden på halsen hos hunden.
Dette skjer uten bedøvelse og kan også utføres på små valper. Chip-merkingen
gir en sikker identifisering av hunden hele livet.
Fôringen avhenger av rase, alder, aktivitetsnivå samt holdet til hunden.
Regelmessig vektkontroll gjør det lettere å regulere fôrmengden. Kontakt oss
gjerne for fôrrådgivning om du føler deg usikker på om hunden får rett
fôrtype og mengde.
Avhenger av rasen, alder og målsetning. En bør regne et minimum på 30
minutter to ganger om dagen. Unntak fra dette er dersom veterinæren har
anbefalt noe annet på grunn av sykdom.
Hunder
kan være vert for flere typer innvollsorm. Av betydning i Norge er spolorm
og bendelorm. Hunder bør få ormebehandling regelmessig. Denne behandlingen
bør startes når de kun er 2 uker gamle og gis med 2 ukers mellomrom fram til
12 ukers alder. Deretter bør en gjenta behandlingen 2-4 ganger det første
året. Mange voksne individ trenger ikke ormebehandling gjennom hele livet.
En kan behandle 1 til 2 ganger i året, men ofte vil dette bety
overbehandling. For å unngå denne overbehandlingen kan du ta med en
avføringsprøve til dyrlegen og be om analyse av avføringen. Dette er ikke
kostbart. Drektige tisper bør behandles regelmessig for å hindre at
ormelarver blir overført til valpene via melka.
Ormemidlene er tilgjengelig som tabletter, pulver og pasta. Noen midler tar
bare spolorm (som er den vanligst forekommende innvollsparasitten), andre
tar bendelorm og noen tar begge deler. Midlene kan kjøpes reseptfritt på
apoteket eller hos oss på dyreklinikken. Forhør deg på apoteket eller hos
oss dersom du er i tvil om hva du skal bruke.
For de fleste raser holder det med regelmessig børsting og ved behov
avskylling med rent vann. Sjamponering tar bort hudens naturlige
fettbeskyttelse som tar flere uker å bygge opp. Sjamponer derfor kun ved
behov, og helst ikke oftere enn annen hver måned. Bruk hundesjampo og gjerne
påfølgende skyllebalsam. Ved hudproblemer bør du følge veterinærens råd.
Hunder med rene ører har liten risiko for å rammes av øreinfeksjoner.
Spesielt gjelder dette hunder med hengende ører og trange øreganger som
fører til dårlig lufting. Hos denne typen hunder samt alle typer hunder med
tilbakevendende øreproblemer er det å anbefale at en rengjør ørene med
ørerengjøringsmiddel cirka annenhver uke.
Tørk potene fri for fukt. Skyll ved behov bort eventuelt veisalt. Tørre og
sprukne tredeputer har godt av å bli smurt med potesalve.
Dette er to kjertler som sitter på hver side av
endetarmsåpningen hos hund. Disse produserer et illeluktende sekret som
normalt tømmes ved at avføringen trykker på kjertlene. Noen hunder er plaget
med at analkjertlene ikke tømmes og derfor blir oppfylte. Dette irriterer
hunden og den reagerer med å ake seg bortover bakken eller ved å slikke seg
hyppig i området.
Siden det er fare for at kjertlene kan bli betente
eller at de kan sprekke og føre til infeksjon i området må kjertlene tømmes
av veterinær.
Ikke forsøk å gjøre dette selv, med mindre du har fått
instruert teknikken av veterinæren din.
Noen ganger kan analkjertlene bli kronisk irriterende
for hunden og enkelte ganger kan det derfor være nødvendig å operere vekk
analkjertlene.
-
informasjon og
helseråd om sykdommer
-
pinsett
-
saks
-
klotang samt
blodstoppende middel (kaliumpermanganat).
-
febertermometer samt
glidemiddel (vaselin, fet salva)
-
desinfeksjonsmiddel,
for eksempel klorheksidin for hud
-
natriumklorid
skyllevæske
-
bomull
-
gasbind
-
sterile kompresser
-
bomullspinner
-
halskrage
-
potesalve
-
tannbørste
-
eventuelt middel mot
flått - skrives ut av din veterinær
-
eventuell annen
medisin foreskrevet av veterinær
-
vaksinasjonskort
-
Sammenfattet
sykejournal med tidligere medisinering. For eks: oktober 02,
øyeinfeksjon, behandlet med fucithalmic dråper. Mars 03, øreinfeksjon,
behandlet med fucidin comp øredråper.
Dersom du mistenker at hunden din har skadet seg eller er syk på noen måte
er det fornuftig å la veterinæren undersøke hunden. Hvor raskt dette bør
skje avhenger av om hunden blør, om hunden har vanskelig for å puste samt om
allmenntilstanden til hunden er urovekkende redusert. Dersom du ikke tror
det er nødvendig å kontakte veterinær umiddelbart, men at du mistenker at
hunden din er syk, så hold den under observasjon. Kontakt veterinær dersom
tilstanden forverres.
Før du ringer til veterinæren kan det være lurt å tenke igjennom følgende
punkter:
-
hundens rase, alder
og kjønn
-
kroppstemperatur
-
allmenn oppførsel
-
respirasjon, hoste
-
pels
-
appetitt, tørst
-
oppkast
-
avføring: normal,
løs, hard, blodig, har hunden problemer med å få av seg avføringen
-
urin: normal,
blodig, tisser ofte, har problemer med å tisse
-
tannstatus
-
dårlig lukt eller
flytning fra munnhulen, ører, kjønnsåpningen
-
øyne
-
analområde
-
eventuell
medisinering
Her følger noen
vanlige, akutte sykdomstilstander som du bør kjenne til:
-
Magedreining: dette
er en svært alvorlig tilstand som i all hovedsak rammer storvokste raser.
Tilstanden opptrer oftest når fôring og mosjon er for nær innpå hverandre.
Det er anbefalt å vente med mosjon til en time etter fôring, samt å
vente med fôring til en time etter mosjon. Magesekken dreies en runde
rundt seg selv. Fôr og gass kan ikke passere gjennom magesekken, noe som
resulterer i at magesekken eser kraftig ut. Dette gjør at buken blir
forstørret bak ribbeina. Respirasjon og blodsirkulasjonen påvirkes
kraftig. Hundens allmenntilstand forverres hurtig. Hunden prøver å kaste
opp, men kun litt slim og spytt kommer opp. Dersom magedreining skulle
ramme din hund må du få den til veterinær fortest mulig! OBS! Denne
tilstanden er livstruende og fører til døden uten at behandling kommer i
gang hurtig. (Innen 1 til 4 timer).
-
Forgiftning: om
”giften” er kjent bør du ringe Giftinformasjonssentralen døgnet rundt på
112 eller 22 59 13 00. Ring så veterinæren. Om giften ikke er kjent bør du
ringe veterinæren direkte. Om giften er et legemiddel kan Legemiddelverket
ringes døgnet rundt på telefon 22 89 77 00.
-
Bittskader, sårskader:
ustoppet
blødning og større hudskader må tas hånd om umiddelbart. Legg ved behov en
rykkbandasje og kontakt siden veterinær. Mindre skader bør vaskes rene og
ved behov bandasjeres. Veterinærbesøk kan i allmennhet vente til
påfølgende dag (om skaden inntreffer sen kveld/natt). I slike tilfeller
bør halskrage brukes så hunden ikke får slikke og bite såret. Det er
manges oppfatning at hunden renser såret selv ved å slikke det. Dette
stemmer dessverre ikke da munnen er full av ulike bakterier som kan
forurense såret, samt at et sår ved gjentatt slikking ikke får ro til å
gro skikkelig. Kontakt veterinær dersom du er usikker.
-
Øyeskader:
når øyet
skades av ytre påvirkninger som f eks skrubbsår, bittsår, stikksår og
skade på hornhinnen mistenkes, bør det undersøkes snarest. Sammenlign det
skadde øyet/ hornhinnen med det friske. Dypere sår ses oftest som en grå
konturforstyrrelse i den normalt slette og blanke hornhinnen. Overflatesår
kan være vanskelig å se uten diagnostisk fargning. Derfor bør alltid en
øyeskade undersøkes av veterinær, om ikke umiddelbart så senest påfølgende
dag.
-
Halthet, beinbrudd: kan
oftest vente over natten til neste dag om huden er hel. OBS! Om et ledd er
varmt og svullent bør allikevel veterinær kontaktes omgående, da en
leddinfeksjon kan mistenkes. Skulle allmenntilstanden være nedsatt og/
eller hunden har svært vondt bør veterinær kontaktes umiddelbart. På
skader nedenfor albue og kne kan en støttebandasje med fordel legges på i
vente på veterinærundersøkelsen. Pass på å ikke legge støttebandasjen
på for hardt! Blodsirkulasjonen til benet kan i så fall reduseres,
noe som kan forårsake alvorlig vevsskade!
-
Ormebitt:
ved ormebitt
skriker oftest hunden till og klynker en stund. Det bitte området svulmer
kraftig opp på under en time. Pass på at hunden ikke beveger seg unødig da
giften i så fall spres fortere. Bær om mulig hunden etter et ormebitt. Om
du har kortison utskrevet bør du gi dette umiddelbart etter veterinærens
tidligere instruksjoner. Kontakt siden veterinær. Veterinærbesøk anbefales
ettersom ormebitt kan gi hjerte-, nyre- og leverskader.
-
Innsektsbitt/vepsestikk: er
oftest ufarlig for hund. Ved mange bitt eller forstyrret allmenntilstand
bør veterinær kontaktes. Hunden hovner vanligvis ikke opp i luftveiene.
Dette kan skje dersom stikket er på tungen eller i halsen. Kontakt i så
fall veterinæren umiddelbart. Har du kortison hjemme kan du gi dette som
ved ormebitt, en engangsdose på 2 mg/kg.
-
Oppkast eller diaré:
dersom
allmenntilstanden er uforstyrret og hunden får drikker vann kan man prøve
med sult i 24 timer. Gi siden kokt fisk (torsk eller sei) og kokt ris i
små porsjoner 3-4 ganger/dag i 2-3 dager for siden å gradvis gå tilbake
til normal kost i løpet av de neste 2-3 dager. Dersom du mistenker at
hunden har svelget et fremmedlegeme bør veterinær kontaktes umiddelbart.
Likeså om oppkast og/ eller diaréen fortsetter selv etter sult og
diettforsøket. Ved forstyrret allmenntilstand bør alltid veterinæren
kontaktes.