Hester og ponnier kan være mottagelige for en del forskjellige lidelser som påvirker luftveiene. Årsakene til disse kan variere mye - fra betennelser til anatomiske feil. Lidelsenes alvorlighetsgrad varierer også: noen lidelser løses av seg selv uten veterinær behandling mens andre er livstruende. Mange luftveislidelser fører til hoste, andre medfører flodd fra nesen eller unormale respirasjonslyder. Hvis du merker en endring av hestens pustemåte er det alltid lurt å kontakte dyrlegen.
Dette er et uttrykk som benyttes til å beskrive alle de organer og strukturer som er tilknyttet det å puste. Disse omfatter nesen, pharynx (eller halsen), larynx (eller strupen), trachea (eller luftrøret), og lungene. En annen betegnelse for luftveiene er åndedrettsorganene.
Hovedårsakene til luftveislidelser inndeles i fire kategorier:
1. Bakterielle
infeksjoner og virusinfeksjoner
De to viktigste sykdommene som kommer inn under denne kategorien er influensa
(virussykdom) og kverke (bakteriell). Bakteriers og viras beskaffenhet gjør
at disse sykdommene er svært smittsomme og kan spres meget hurtig mellom
hester. Det er derfor viktig at de gjenkjennes og behandles tidlig. Blant
andre infeksjoner ses lungebetennelse, herpesvirus, adenovirus og rhinovirus.
Føll og unge dyr i vekst er svært mottagelige overfor infeksiøse
luftveislidelser så det er tvingende nødvendig å holde nøye øye med dem og å
kontakte din dyrlege ved første tegn på et problem.
2. Parasittære
infeksjoner
Parasitter (snyltere) er organismer som lever på eller inne i en vert og får
næring fra verten - hester er tilbøyelige til å få en del forskjellige
parasitter, hvorav orm er de mest alminnelige. Lungeorm tilbringer det meste
av deres livssyklus i lungene og luftveiene på angrepne hester og ponnier og
forårsaker kronisk hoste.
3. Allergier
Hester kan likesom mennesker være allergiske overfor pollen og støv, hvilket
medfører nysing og problemer med åndedrettet. Betegnelsen for
luftveisallergi hos hester er Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD,
dvs. kronisk obstruktiv lungelidelse, også kalt engbrøstighet). Dette
beskriver en lidelse som ligner astma hos mennesker. Den kan utløses av
allergi eller irritasjonsreaksjon overfor støv eller pollen i høy eller halm
og resulterer i en forsnevring av luftveiene som fører til hoste, nedsatt
prestasjonsevne hos konkurransehester og i alvorlige tilfeller, at hesten
hiver etter pusten og har åndedrettsbesvær. Det finnes en beslektet lidelse
som kalles Summer Pasture-Associated Obstructive Pulmonary Disease (SPAOPD)
som muligens skyldes pollen og som ses i løpet av sommermånedene.
4. Anatomiske
problemer
Hester kan utvikle fysiske problemer i luftveienes strukturer (pharynx,
larynx, den bløte gane, epiglottis (strupelokket), luftrøret) som kan
forvolde delvis obstruksjon av luftveiene. Dette kan medføre abnorme
respirasjonslyder ("strupepiping" og "ganeseilslammelse") og åndenød. Større
raser (som f.eks. varmblods) er mest tilbøyelige til å få disse problemene,
især hvis de brukes til konkurranseridning, men i de fleste tilfeller kan
problemet avhjelpes ved hjelp av kirurgi.
5. Mosjonsbetinget
neseblod
Exercise-Induced Pulmonary Haemorrhage (EIPH) ses især hos
veddeløpshester men det kan forekomme hos enhver hest. Etter voldsom mosjon vil
angrepne hester blø neseblod. Blødningen kommer fra lungene og tilstanden er
derfor et alvorlig problem. Det forskes stadig for å forsøke å finne årsaken
til problemet, men det spekuleres i at blødningen skyldes det meget høye
blodtrykket de minste blodkarene i lungene blir utsatt for under hardt
arbeide.
De første symptomer på en luftveislidelse:
Hoste når hesten eter, begynner å arbeide, eller når du måker ut av boksen.
Neseflodd - klart og slimaktig, som blir hvitt/gullig som pus.
Pipende lyder når hesten trekker pusten.
Nedsatt prestasjonsevne.
Forøket respirasjonsfrekvens (normalt = 8-20 pustetrekninger per minutt).
Hevelse av lymfekjertlene (dette ses især ved kverke).
Videre kan en se at hesten vegrer seg fra bevegelse, og i tilfeller som står på over lengre tid kan hesten miste holdet og en kan se yterligere symptomer (jfr. nedenstående).
Symptomer
på akutt åndedrettsbesvær:
Økt pulsfrekvens (normalt = 30-50 slag per minutt).
Svette.
Utspilte nesebor.
Høy feber (normal temperatur = 37.5ºC-38.0ºC).
Hesten bruker tydelig bukmuskulaturen når den trekker pusten ("dobbelt flankeslag").
Hvis du tror at hesten din er allergisk overfor noe i dens omgivelser bør du flytte den til et åpent, støvfritt sted (helst ute), vekk fra alt som eventuelt vil være allergifremkallende, f.eks. støv, pollen.
Prøv å holde hesten isolert fra andre hester da noen lidelser, f.eks. kverke og influensa, er meget smittsomme. Husk at også personer kan frakte smitte mellom hester.
Noter hestens temperatur, puls og respirasjonsfrekvens.
Ring til dyrlegen din (selv om det er utenfor klinikkens normale åpningstid) og vær klar til å gi detaljerte opplysninger om hvilke hendelser som har vært forut for begynnelsen på problemet. Gi dyrlegen opplysningene du noterte m.h.t. temperatur, puls og respirasjon.
Ikke mosjoner hesten med mindre dyrlegen anbefaler det.
Pass på at hesten alltid har rent vann til rådighet for å forhindre dehydrering.
Dyrlegen din vil ønske å vite hva som har hendt i dagene før hesten utviklet symptomene. Han/hun vil eventuelt spørre om følgende:
Miljøet hesten oppholder seg i.
Hva slags mosjon hesten får.
Hva slags fôr som brukes
Er hesten vaksinert?
Kontakt med andre hester og deres helsetilstand.
Eventuelle stressende situasjoner de siste dagene, (f.eks. en lengre reise i hestetransport).
Om tilstanden forverres på forskjellige årstider eller i forskjellige situasjoner.
Dyrlegen din vil undersøke hesten, og vil kanskje også ønske å undersøke den etter mosjon. Undersøkelsen vil omfatte:
Å måle temperatur, puls og respirasjonsfrekvens.
Å se etter neseflodd. Er det kun på den ene siden? Er det slimete? Lukter det?.
Å lytte til hestens hoste for å bestemme hva slags hoste det måtte være, dvs. tørr, hakkende, dyp, eller produktiv.
Å lytte på hestens luftrør og begge sider av lungene med et stetoskop (NB snakk ikke til dyrlegen når dette gjøres!). Dyrlegen lytter etter unormale lyder, f.eks. tørrhet, piping, rallelyder, mangel på eller nedsatt passasje av luft. En plastikkpose, kalt en gjenåndingspose, vil muligens bli plassert over hestens nese og mule i et kort øyeblikk for å få den til å trekke pusten dypere.
Et bøyelig fiberoptisk endoskop kan bli ført opp gjennom hestens nese og ned i luftrøret. Dyrlegen kan på denne måten undersøke den øvre del av luftveiene nøye for å se om det kan være noen form for obstruksjon eller anatomiske problemer.
Det kan på dette tidspunkt samles opp en væskeprøve fra luftrøret. Dette vil bli undersøkt i et laboratorium og kan bestemme om det finnes spesifikke celler til stede som kan tyde på betennelse eller inflammasjon.
Det vil kanskje også bli tatt en blodprøve.
Hos føll kan røntgenundersøkelser av brysthulen gi viktige opplysninger. Det er ikke mulig å ta røntgen av brysthulen på voksne hester.
Som beskrevet ovenfor er det mange forskjellige lidelser som kan oppstå i luftveiene. Gjennom prosedyrene nevnt ovenfor vil dyrlegen din kunne bestemme hvilken del av luftveien som er angrepet. Dyrlegen vil så gi deg råd om den mest passende behandlingen for hesten din.
Noen åndedrettslidelser er
enkle å forhindre, mens for andre lidelser er den eneste forholdsregel å
sørge for at hesten din alltid er i toppform slik at den er mindre
mottagelig for sykdommer.
Influensa og infeksjoner
Der finnes vaksiner mot influensa hos hest. Sørg for at hesten er fullt
beskyttet mot lidelsen og mottar regelmessige revaksinasjoner ifølge
dyrlegens anbefaling. Se egen vaksinasjonsartikkel.
Lungeorm
Ved å iverksette en regelmessige og effektive ormekurstrategi vil du
redusere risikoen for at hesten din blir plaget av disse snylterne. Spør
dyrlegen om råd angående en passende ormekurstrategi til din hest. Se egen
artikkel om ormebehandling.
Allergier
Hvis dyrlegen har diagnostisert et allergiproblem vil det være behov for
å innføre endringer i hesteholdet. Formålet med endringene er å nedsette
hestens utsettelse for de allergener som forvolder problemet. Disse kalles
også reglene for "støvfritt hestehold" og det er nødvendig å holde seg
strengt til dem:
Bruk sunnrevet papir, gummimatter osv. som underlag i boksen. Bruk ikke flis eller halm!
Unngå å la hesten gå på dypt strø. Sørg for at stallen holdes pinlig ren.
Måk ikke ut av boksen mens hesten står i den, fei ikke gulvet i stallen mens hesten står inne, sett hesten ut til minst en time etter at du er ferdig.
Sørg for at stallen har best mulig ventilasjon.
Sørg for at andre hester som deler stall med hesten din passes på presis samme måte.
Sørg for at møkkdungen holdes så langt vekk fra stallen som mulig.
Sørg alltid for å strigle hesten din ute.
Gi alltid fuktet kraftfôr og et alternativ til høy, som f.eks. ensilasje eller gress, eller et komplet kraftfôr. Du bør alltid snakke med dyrlegen innen du skifter til et høy- eller fôrsupplement som påstår at det er støvfritt eller hjelper mot luftveislidelser. Som alternativ kan du gi høy som har ligget i bløtt i 20 minutter og gi alltid høy av så god kvalitet som mulig.
Ikke mosjoner hesten i kulde, ved temperaturer under minus 5 grader.
Husk på å holde deg i nær forbindelse med dyrlegen og holde han eller henne opplyst om enhver endring i hestens tilstand.