Førstehjelp for hund og katt
 

Husdyrenes ABC
 

En ulykke hender plutselig og da gjelder det å være forberedt. Nedenfor følger noen holdepunkter som er viktige å tenke på dersom hunden eller katten din skulle bli alvorlig skadet.

Det er ofte vanskelig å gi førstehjelp til et skadet og panikkslagent dyr. Det hjelper dersom dyret er vant til all slags håndtering til hverdags. Det vil da være mer samarbeidsvillig i en akutt situasjon. Det er også viktig å opptre bestemt overfor et dyr i denne situasjonen. Dersom man ”tar kommandoen” vil et dyr ofte finne seg i den mest utrolige behandling. Det er ofte vanskeligere å håndtere katter enn hunder. Kontroller pusting (Air), Blødning og sjokk (Chock) slik det beskrives nedenfor. Gjør det så behagelig som mulig for dyret, og vær svært forsiktig slik at ikke eventuelle brudd og indre skader forverres. Snakk beroligende med dyret. Å bedømme sjansene for å overleve er det bare en veterinær som kan gjøre. Som lekmann kan du bedømme hva slags hjelp dyret trenger og når du ringer veterinær bør du kunne gjøre rede for hva som har skjedd med det. Ofte må dyret tas med til en klinikk umiddelbart og da er det best dersom noen andre ringer veterinæren mens du frakter deg og dyret dit så raskt det lar seg gjøre.

A – Air , luftveier
 

Forviss deg om at dyret puster og har frie luftveier; at det ikke har svelget tungen, fremmedlegemer eller lignende.

Dersom dyret ikke puster: Gi kunstig åndedrett!! Hold hånden rundt dyrets snute, dra ut tungen og blås forsiktig inn luft gjennom dyrets nese og munn til du ser at brystkassen hever seg. OBS! Ikke blås kraftig på et lite dyr! Blås inn et par raske åndedrett, fortsett deretter med jevne og regelmessige åndedrett, ca 20 per minutt. Stopp opp med jevne mellomrom for å sjekke om dyret begynner å puste selv. Tenk også for risikoen for å bli smittet fra dyrets munn.

Kontrollere pulsen. Den kjennes lettest over hjertet, på brystkassens nedre venstre side. Dersom du ikke kjenner noen puls; gi hjertemassasje! Legg dyret på siden, press forsiktig sammen brystkassens nedre, bakre del et par ganger, fortsett deretter med to trykk hvert annet sekund.

Påkall hjelp; ring veterinær.

Kontroller puls og pusting igjen, og gjenta ved behov kunstig åndedrett og hjertemassasje om hverandre.

B – blødning
 

Kraftige blødninger må stoppes med mottrykk. Bruk det du har tilgjengelig av bomull, gassbind, rene sokker, håndklær eller rene hender/fingre. Kontroller at trykkbandasjen ikke sitter for hardt slik at det stopper blodsirkulasjonen helt i lange perioder.

Hold den skadede kroppsdelen over hjertehøyde. NB! Ikke hold hodet over hjertehøyde da dette kan gi for lavt blodtrykk til hjernen.

Ved en stor blødning som ikke stopper eller dersom dyret virker allment påkjent, må man dra direkte til veterinær.

Forsøk å roe ned dyret og få det til å ligge så rolig som mulig for å minske blødningen.

C-sjokk , sjokk
 

Den vanligste situasjonen der man kan komme i kontakt med et dyr i sjokk er ved trafikkulykker. Synlige tegn på sjokk er alt fra apati (likegyldighet, sløvhet), bleke slimhinner i gommene til bevisstløshet.

Hold deg hos det skadede dyret, et hardt skadet dyr vil kunne prøve å komme seg vekk og gjemme seg.

Kontroller pustingen, se A.

Sørg for at dyret får varme, legg et teppe eller en varm genser eller lignende over det. Flytt ikke dyret utenom i nødstilfelle! Det kan være skadet selv om det ikke synes og skaden kan forverres hvis det løftes. Ring veterinær for å få råd om hva du skal gjøre. Forsøk aldri selv å avlive et skadet dyr!

Husk på at et dyr i sjokk lett kan forsøke å bite, så vær forsiktig under håndtering av dyret. Dersom dyret må flyttes (fordi det ligger midt i veien, på togskinner eller lignende) så dra dyret over på et teppe eller noe annet mykt og løft det forsiktig på denne måten.

Forslag til førstehjelpsskrin
 

Bandasje/gassbind

termometer

Desinfeksjonsmiddel for sår, f eks jodløsning eller klorhexidinløsning.

Øyeskyllevann eller saltløsning til å skylle øyne og følsomme sår.

Bomull

Kompresser, både sterile og usterile

Kirurgteip (plasterteip)

Saks

Pinsett

Bomullspinner

Halskrage

Ikke gjør dette
 

Verken hundens eller kattens lunger er like store som et menneskes. Vær derfor forsiktig slik at ingen indre organer skades alvorlig. Gi aldri hjertemassasje dersom du har mistanke om at det er en skade i brystkassen.

Hunder har større behov for å smake på alt de kommer over enn det katter har. Derfor er det større risiko for at en hund setter noe i halsen enn en katt. Gi aldri en hund bein fra koteletter, fugl, sau, fisk eller farlige lekesaker av annet slag. Dersom noe har satt seg fast i munnen eller svelget til en hund vil den sleve voldsomt, prøve å klø seg i munnen med potene, ha vanskelig for å spise eller ha brekninger. Åpne munnen til hunden og forsøk å ta ut det som har satt seg fast. I vanskelige situasjoner sitter fremmedlegemet lengre ned i spiserøret og da trengs det veterinærhjelp for å få det vekk.