Hovene til en hest er
fantastiske strukturer. De bærer hele vekten av hesten, I gjennomsnitt ca 500
kg, på fire områder som er ca 15 cm i diameter hver. Hver hov bærer altså i
hvile ca 125 kg hver. Denne tyngden øker mange ganger når hesten beveger seg.
Hovens struktur og form er helt avgjørende for at dette faktisk er mulig.
Grunnleggende strukturer i hoven
Hovveggen
Denne er laget av
et hornlignende materiale på same måten som neglene våre. Dette hornmaterialet
vokser ut fra kronranda øverst I hoven, og også fra undersiden av hoven, fra
sålen og fra kråka. Veksten av hornet er ganske langsom, ca 0,5 cm pr måned.
Hovveggen omgir bløtvev og skjelett inne i hoven. På frambeina danner den fremre
hovveggen en rett linje fra bakken og inn i kodeleddet. På bakbeina er denne
linjen noe brattere. Hovveggen skal slites jevnt.
Sålen
Dette er hovens
underside. Den skal være svakt konkav. Sålen er noe elastisk. Når hoven bærer
vekt skal ikke sålen være I kontakt med bakken. I sentrum av sålen er det hevet
del som kalles kråka. Denne skal være I kontakt med bakken når hoven bærer vekt.
Kråka
Dette er et
forhøyet trekantet område i sentrum av sålen. Den har som formål å gi feste på
mykt underlag og å pumpe blodet gjennom hoven ved at den blir utsatt for motrykk
når hoven bærer vekt. Den fungerer også som støtdemper i noen grad. Kråka deler
sålen inn i to like halvdeler. Den skal tåle å utsettes for trykk.
Det finnes noen enkle
forholdsregler man bør følge for å sørge for at hestens hover holder seg i god
stand.
Disse
inkluderer:
Regelmessige omskoinger av hesten din er enda viktigere enn regelmessige vaksinasjoner og ormekurer. Dette er en garanti for at hovene behandles så godt som mulig og at ethvert problem i høvene oppdages tidlig. Det er viktig å ha en god, utlært smed til å gjøre dette arbeidet. Spør gjerne venner og bekjente om de har noen å anbefale.
Skoene lages slik at hesten blir i stand til å trene lengre og arbeide hardere, spesielt på hardt underlag. De beskytter hoven mot slitasje. Som regel er det best å bruke den letteste typen sko som passer I forhold til hestens treningsmengde. Hvis skoene er for tunge kan dette resultere i ujevnheter i gangartene og unødig slitasje på hastens kropp. Smeden vil vite hva slags sko som passer best for hesten din.
Som oftest vil man foretrekke at hesten varmskoes (at skoen varmes opp slik at metallet blir mykt), siden tilpassningen da blir optimal. Med mindre det er gode grunner til noe annet vil man benytte flate sko. Hvis man bruker brodder skal disse taes ut når man ikke trenger dem, ellers kan de forårsake unødig stygge skader når hestene leker, eller sparker. Om vinteren kan man bruke “hofgrip”, en gummisåle mellom skoen og hoven, for å unngå kladder.
Følgende er de
vanligste lidelsene i hoven:
Sprekker
i hovve
ggen
Disse starter som regel
som små sprekker nederst i hoven (grassprekker), men noen oppstår også oppe ved
kronranda eller nærmere draktene (sandsprekk). De kan være horisontale eller
vertikale, overfladiske eller gjennomgående (helt inn til lærhuden, dvs det
kommer blod ut ev de). De kan føre til halthet og hvis de ikke behandles kan de
til slutt bli infiserte og forårsake infeksjoner og mye smerte.
Sprekker kan komme av mangel på visse næringsstoffer, dårlig eller
utilstrekkelig skoing eller de kan skyldes en uheldig disposisjon i hoven. Det
kreves raskt tilsyn både fra veterinær og smed.
Såleknusning
En såleknusning synes
ikke alltid før man rensker opp under hoven med en hovkniv og skjærer bort det
ytterste laget av sålen. N såleknusning er som et blåmerke i sålen. Videre kan
den føre til betennelser og halthet. Årsaken kan være overanstrengelse, et
traume eller en stein mot hovens såle, tynne såleflater eller dårlig skoing.
Behandling inkludere veterinærbesøk og hvile.
Hovbyll
(en verkebyll inne i hoven)
Dette er en
ekstremt smertefull tilstand og hesten vil ofte hoppe på tre ben. Man kan tro at
den faktisk har brukket noe. Denne smerten skyldes at det bygges opp et trykk
inne i byllen fordi den er omgitt av hovveggen som ikke gir etter. Så snart man
får skjært opp byllen og lettet på trykket vil smerten også reduseres kraftig.
Slike byller dannes når sålen på et eller annet vis blir gjennomboret, slik at
det blir åpning for infeksjoner inn i hoven. Dette er en potensielt svært
alvorlig situasjon og du må øyeblikkelig kontakte veterinær. Hvis infeksjonen
ikke behandles kan den spre seg til sensitive områder inne i hoven som skjelett
eller ledd. Her vil det oppstå mer langvarig skade. Byllen kan også finne utløp
for trykket ved å sprekke opp langs kronranda. Hele nedre delen av benet kan bli
svært hovent ved en slik situasjon.
Stikkskader
Stikkskader i hoven er
svært vanlige. Hvis hesten tråkker på et skarpt gjennomtrengende objekt som for
eksempel en spiker vil den få en stikkskade i hoven. Det er da veldig viktig å
notere seg hvor langt inn, i hvilken retning og hvor i sålen den gikk inn, før
man eventuelt trekker den ut. Spikeren kan også bli sittende til veterinær
kommer hvis man er usikker på hva man skal gjøre med den. Det er viktig å kunne
finne ut om det underliggende hovsenebenet eller hovsenebensleddet er truffet av
spikeren. Dersom spikeren har nådd inn til ben od ledd er prognosen svært dårlig
med mindre øyeblikkelig hjelp kan gis. Det som kalles den farlige tredjedelen er
den midterste tredjedelen av hoven hvor faren er størst for at skjelett og ledd
er medinndratt.
Forbenet
draktbrusk
Dette skyldes trykk på
draktene over et langt liv. Dannes gjerne på innsiden av hoven først.
Sur såle
Dette er en infeksjon
som angår kråka og sålen, og det produseres en stinkende, grønnsvart substans
spesielt i gropa mellom disse to strukturene. Dette oppstår mest hos hester som
står på vått underlag, og som sjelden får hovene rensket med hovskrape. Sur såle
trenger veterinærtilsyn hvis det har blitt ille nok. Det er viktig å holde
føttene tørre for å få hesten frisk igjen.
Gjennomtråkk
Dette er ikke så vanlig. Dette er et åpent sår som det kommer blod eller puss fra på eller rett over kronranda, på innsiden eller utsiden av hoven. Det kan skyldes et sår eller et traume, for eksempel at den har blitt tråkket på av en annen hest eller at den har tråkket på seg selv. Dette krever veterinærtilsyn.
Forfangenhet
Denne tilstanden er også svært smertefull. Den normale blodtilførselen til hoven kuttes pga en allergilignende reaksjon på for eksempel svært kraftig kost som nytt gress om våren eller fri tilgang til havresekken. Følgende er tegn på forfangenhet:
Forfangenhet er en akutt tilstand og du bør kontakte veterinær med en gang hvis hesten har noen av disse symptomene. Se egen artikkel om forfangenhet.